Posts in hekling

Hei, jeg heter Mari og er 83 år gammel

DSC_6213Du er min 83 år gamle bestemor sa en kompis til meg når jeg forklarte hva det var jeg heklet på. Den betegnelsen merker jeg at jeg fint kan leve med, for man skal aldeles ikke overse sånt som 83 år gamle bestemødre kan og vet. Jeg setter i alle fall veldig pris på at kjolene mine holder seg på kleshengeren og ikke ender opp som en sørgelig liten kuruke i bunnen av skapet.

DSC_6454

Kleshengerne er fra Fretex og kostet ikke mange kronene. Noen er av denne mer moderne laminatvarianten og andre er eldre og av heltre. Uansett er de perfekte for å få brukt opp litt restegarn og ikke minst bruk opp min noe begrensede tålmodighet med hekling. Litt er artig, men jeg lar meg imponere av de som har tålmodighet til å hekle hele sengetepper. Dette kan ha sammenheng med at jeg ikke greier å lese bok samtidig som jeg hekler (jeg kan lese bok mens jeg strikker og har fått høre at også dette kvalifiserer til merkelappen 83 år gammel bestemor).

DSC_6217

Det finnes sikkert diverse fremgangsmåter, men jeg hekler en passelig lang og bred lapp (altså en litt for kort og litt for smal lapp for det blir finest om den er ganske tettsittende), og så trer jeg den over kroken og hekler fast på undersida til slutt. Så enkelt som dette er så kan jeg ikke helt forklare hvorfor jeg har intet mindre enn tre halvferdige kleshengerhylster liggende i håndarbeidsskuffa.

 

Putetrekk i butikken!

Disse putetrekkene var en sånn idé som bare måtte prøves med en eneste gang. I skammekroken med alle andre prosjekter. Det garnet som ble inspirasjonen til det hele er selvfølgelig ikke det putetrekket som ble ferdig først (det kan beskues i forrige post). Mest fordi jeg tydeligvis ikke kan å måle. Uansett, dette putetrekket er et gjenbrukt dynetrekk med fint mønster i fine brun- og gultoner som har fått 16 pent sammenheklede bestemorruter på den ene siden. Det var i utgangspunktet et resteprosjekt etter et par sokker, men endte selvfølgelig med at jeg måtte kjøpe mer garn. Min evne til å beregne nødvendig garnmengde i hekleprosjekter er ikke akkurat helt der.

Det er en del arbeid med disse putetrekkene, men jeg synes helt klart det er verdt det (og håper at noen andre også er enige). Det gulbrune er det eneste som er ferdig i skrivende stund, men plutselig kommer et i ferskentoner og også et kremfarget et. Jeg har garn og stoff til enda flere, men jeg kjenner på heklealbuen at jeg kanskje bør ta en pause. Særlig hvis denne masteroppgaven skal bli noe av.

For 325 kroner og en tur innom Epla kan det bli ditt.

I kø

Dagens kø fremfor symaskina. To puter som er ferdig heklet, blokket og klippet, og som kun mangler noen rettsømmer. Og ørten små sømmer for hånd, men de snakker vi ikke om akkurat nå. De er resultatet av noe jeg bare måtte prøve, og skal begge ende opp i eplabutikken. Jeg prøver å mene at det er grenser for hvor mye heklet man kan ha i sitt hjem. Skal jeg ha noen flere garnbaserte puter nå så blir det noe strikket. Med fletter. Men uansett, jeg tror det blir fint!

Nummer to i kø er et halvsirkelskjørt som kun mangler knapper og knapphull, i tillegg til litt oppfliing av trådender. Det er resultatet av at en pent brukt damaskgardin har fått nytt liv, og er i størrelse XS. Plutselig i butikken.

Som vanlig på denne tiden av året så er problemet å få tatt bilder i dagslys. Enten blir det hjemmekontor en dag denne uka eller så blir det ikke noen bilder før neste helg. Gleder meg til utpå våren.

Putesnakk

Den hårete stolen har fått seg to kompiser i ull. Den ene kompisen er laget av bestemorruter, den andre av striper med fastmasker, frem og tilbake med hver farge.

Sammenheklinga av bestemorrutene var veldig enkel, men ser ganske komplisert ut. På nynorsk heter metoden flat braid continuous join, og jeg fant den via bloggen til Malsens mor.

Begge er et resultat av samme restegarn, og jeg gikk tom for hvitt før jeg fikk heklet en kant rundt bestemorrutene. Derfor sydde jeg et helt vanlig putetrekk av kraftig bomullssateng og sydde på fronten i de hendige små løkkene som sammenheklingsmetoden etterlater seg. Det ble mye finere enn den framgangsmåten jeg hadde planlagt.

Den stripete puta har fått sydd på bakside av lin, etter at jeg først bannet masse over at den stripete fronten ble veldig mye større når jeg prøvde å sy den på og så strøk på litt tynn vlieselin på baksiden for å stabilisere. Fungerte som fjell.

Det som er så fint med å sy til seg selv er at man kan lage noe passelig skjevt og skakt, kløne det til når man spretter opp knappehullet og likevel være strålende fornøyd.

Garnet er Holst Supersoft, rester etter marius den første og et ganske fargerikt sjal. Fine, fine fargene.

Left over yarn has been turned into two pillowy friends for the fur covered chair.

Restefest.

Den overproduktive ferien fortsetter på dag tre, og denne gangen er det to firkanter av restegarn som er blitt ferdigstilte, og som nå plasker rundt i maskina. I samarbeid med litt kraftig bomullssateng i en finfin beinhvit farge skal det bli putetrekk. Garnet er restegarn fra en genser og to skjerf og fremdeles har jeg pinadømeg mer igjen.

Etter å ha puslet med den stripete firkanten må det innrømmes at jeg har litt lyst til å hive meg på bloggetrenden med grått og gult. Se så fint det er der oppe i venstre hjørne! Garnet er Holst supersoft, og i utgangspunktet synes jeg at den gule, Sunrise, ikke er sånn kjempefin, men sammen med grått er det faktisk på vei til å bli kjærlighet.

Leftover yarn on its way to becoming pillow cases. I’m starting to understand this grey/yellow thing that’s been going around yarn related blogs.