Posts in skole

Adventstid

Til våren skal 20 års skolegang være ferdig, og her jeg sitter med en uferdig artikkel og uten adventsstake eller noe med lys i til å henge i vinduet så synes jeg at det ikke er et sekund for tidlig. Jeg gleder meg veldig til at tida før jul blir å pusle med julegaver, ikke siste-liten-panikk på skolefronten. Ideelt sett så kunne jeg laget gaver ved hjelp av ressursene som er tilgjengelige på nettopp skolefronten, men sånt kommer man jo ikke på i tide. Sorry familien, det blir ikke spesiallagde lysestaker i Corian til jul i år heller.

Neste jul så sitter jeg vel her og savner den søte studietid. Bare vent.

All I want for Christmas is some time off.

Grønne hverdagsvenner.


Skolen er igang igjen. Jeg er for anledningen panserinspirert, og håper virkelig at det varer. Dette semesteret er det fordypningsemne og -prosjekt som står på planen og det er mye selvstyring av tida. I tillegg tar jeg også Introduksjon til nevrovitenskap som koseemne. Grunnleggende om hvordan hjernen er bygd opp og fungerer, og jeg er kjempefascinert. Etter en intensiv runde med The Walking Dead er jeg også noe miljøskadd, og hver gang det kom opp et hjernebilde i første forelesning var det BRAAAAAIIIINS med en gang. Heldigvis ikke høyt.

Selvstyring av tida betyr ville planer om ståldisiplin, og som et ledd i denne planen har jeg mine tre venner aeropressen, termokoppen og luksuskaffen. Termokoppen er fra Lifeventure og er den smarteste i sitt slag (synes nu jeg). Den er mer som en liten termos det går an å drikke av, for når du skrur igjen lokket så er den potte tett. Dermed er det bare å slenge den i sekken og legge på sprang til første forelesning.

Rosa kursiv

Jeg er av typen som syntes at fin innsatsfordeling er å bruke 2 timer på å lage overskrift og et kvarter på innholdet. Jeg er også av typen som synes at matte og matterelaterte fag var finfint ut videregående og egentlig litt grusomt etter det. Middelmådig matteforståelse kan ikke lenger reddes med iherdig innsats, rett og slett fordi jeg ikke har den tiden som trengs for å få formler og fjas inn i hodet.

På fredag har jeg statistikkeksamen (for andre gang, anbefalingen er å stå på første forsøk folkens). Jeg er mye bedre forberedt denne gangen og har stort håp om å redde både sommerferien og karakteren, og som et ledd i den planen har jeg laget meg en helt egen regelbok som inneholder alt jeg ikke husker og som stadig kommer på eksamen. 450 sider pensum er redusert til 15 sider med det aller viktigste. Noe av det er lange kompliserte greier som sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren, annet er bare enkle greier jeg aldri husker, som forskjellen på unionen og snittet. Selektiv evne til å huske og lære er tøft det.

Nå kan det selvfølgelig diskuteres om det er fornuftig bruk av lesetid å legge masse arbeid i formatere dokumentet med fin overskrift og greier, men for meg er det sånt som må til for å holde motivasjonen oppe. Timesvis med eksamenssettregning blir mye bedre av å kunne skrive “eksamen desember 2007″ med glitterpenn og lage fin bord under. Helt klart.

Trying to figure out statistics by spending a lot of time making nice looking headlines.

Krakken

Jeg leter gjennom den ene eksterne harddisken min etter bilder jeg savner (og ikke finner, aiai!) og snubler over krakken. Dette er det eneste bildet jeg har av den ferdige krakken, og det er jo egentlig litt teit siden jeg synes krakken er blant det fineste jeg har laget. Den får folk til å lure på om jeg tuller når jeg sier at jeg har bygd den selv, og det er jo flatterende og fint. Når de så gjentar det enda tre ganger fordi de ikke tror meg er det ikke fullt så fint lenger, men det er en annen historie.

Krakken er laget av ask og furu, og skulle jeg laget flere så skulle kanskje trevalget vært litt mindre preget av man tager hva man haver, men som den ene verkstedsjefen poengterte; det er da ikke furua sin feil at folk overdrev bruken. Furustokken ble et digert dreid bein (kræsjkurs i tredreiing via YouTube FTW!) som jeg delte i fire. Det siste tok en hel dag fordi jeg var så redd for at det skulle bli skeivt. Plata er av to sammenlimte plankebiter, kunstferdig utskjært av CNC-fresen. Samme verkstedsjef annonserte nemlig at det kom aldeles ikke til å bli fint om jeg skulle skjære ut buene selv. Helt greit for meg. Sammen med litt trelim og noen plugger ble resultatet beint i alle retninger, litt flaks og litt skills.

Akkurat nå står krakken i en kjeller i Trondheim og venter på at jeg skal komme hjem, men til vanlig står den litt over alt i leiligheten alt etter hva jeg trenger oppbevaringsplass for når. Som regel er det laptopen som troner på toppen, men krakken har blitt kvalitetstestet av flere fullvoksne mannfolk uten å bli til pinneved.

I made this!