Posts in meh

Unntakstilstand.

Det er prosjektinnspurtssesong så derfor blir det litt stille her i enda noen dager. Egentlig skulle jeg tilbrakt dagen på campus med ivrig modellbygging, men fordi det har kommet 5 cm snø så er universitetet stengt. Helt sant. Jeg har en presentasjon i morgen og to på onsdag, så jeg er selvfølgelig knallfornøyd med tingenes tilstand.

Seriously, Edinburgh. Is 5 cm of snow all it takes for everything to stop working? We are not impressed.

Handlingslammet.

Akkurat nå er jeg kjempeinspirert når det gjelder nytt og fint jeg kan lage til eplabutikken, her i det store utland uten symaskin og annet jeg er vant til å ha, men takket være Lånekassens lus-på-limkost-tempo så får jeg ikke gjort noe med det. Jeg kan nemlig ikke forvente å få studielån før en gang mellom midten og slutten av november, huhei. Hurra for kredittkort som jeg allerede skylder en god del kronasjer trass i at jeg ikke har handlet noe spesielt utover en fempakk med sokker og mat (og cider).

Fænsen får smøre seg med tålmodighet, men forhåpentligvis blir det nytt og spennede utvalg i butikken før jul.

I’m planning new stuff for my Epla-shop, but can’t do anything about it until I get my student loan.

Jaque Fresco jeg hater deg.

I det ene faget jeg tar, Design Contextualisation, er semesterets tema Design for an Overpopulated World. Etter litt research hit og dit endte jeg med å lese mest om slikt som havbruk og forlatte fiskevær. Den observante leser har kanskje fått med seg at jeg tidligere i år har jobbet med et prosjekt i samarbeid med SINTEF som endte i Aqualiving – fremtidens oppdrettsanlegg. Jeg synes dette er et kjempeinteressant område. Vi trenger mer fiskeoppdrett i framtida, hvis vi skal fortsette å bli flere og spise like mye fisk som vi gjør nå. Vi må bevare villfisken samtidig som vi må sørge for at oppdrettsanleggene blir mer bærekraftige. Dagens anlegg har helt klart et imageproblem på den fronten.

Derfor ville jeg gjerne jobbe mer med dette. Kanskje jobbe mer med forbindelsen mellom land og oppdrettsanlegg, både når det gjelder transport og tilhørighet. Jeg har inntrykk av at veldig mange av dagens anlegg ofte ikke har noen spesiell tilknytning til land i nærheten av anlegget. Vi var på besøk hos et av Salmars anlegg ved Stokkøya. Salmar hører til på Frøya, og gutta som var på jobb på anlegget var enten frøy- eller hitterværinger. For dem var Stokkøya omtrent bare et sted man kunne stikke innom for å kjøpe seg en sjokkis på den lokale coopen, samtidig som man skuler litt på de innfødte.

Hva med en fremtid hvor oppdrettsanleggene også skaper samfunn på land, eller kanskje til og med samfunn på havet. Tenk på de fiskeværene som oppsto i forbindelse med havfisket. Fiske og fangst av sjødyr er den eldste næringsvegen her til lands, noe som gjør at fiskeværene kanskje kan sies å være vår eldste bosetningsform. Fiskeværene var selvbergede samfunn, med både fjøs, bakeri, smie og trandamperi, i tillegg til brygger og rorbuer. Lofotfisket var en sentral del av livsgrunnlaget i fiskeværene, og i peridoen fra januar til april kunne befolkningen i mange små fiskevær bli mangedoblet. Det var ikke bare fiskere som kom, men også løsarbeidere, kramkarer, kokker, fiskekjøpere og prostituerte. Kanskje kunne denne tiden på året ha noe til felles med karnevalene lenger sør i Europa.

I 1933 var 32 000 man ute på lofotfiske, i 1958 var det under halvparten, ca 12 000 mann. I 1990 var antallet lofotfiskere sunket til omkring 2000. På begynnelsen av 1900-tallet ble fiskeflåten modernisert. Båtene ble større og fikk motor, og kunne ikke lenger trekkes på land som før. Fiskeværene måtte bygge moloer og kaier, og ikke alle greide å henge med på denne utviklingen. Etterhvert ble også boforholdene ombord bedre, og det var ikke lenger behov for rorbuer på land for fiskerne.

Alt dette hadde jeg lyst til å jobbe mer med, samtidig som alt dette ga meg litt stresspanikk siden det er et ganske stort område. Planen ble etterhvert å sikte meg inn på en litt mindre del av det hele, amfibiecampingvogna for eksempel.

Så, mens jeg googler etter inspirasjon så finner jeg Jaque Fresco og hans Venus Project. Fåglarne vet hvorfor jeg ikke har fått med meg dette før, men det har jeg da altså ikke. Siden 1975 har han holdt på med Venus Project, som i tillegg til utopiske ideer om et samfunn uten penger, også inkluderer sånt som Sea City og futuristiske oppdrettsanlegg. Og alt er omtrent i den retningen som jeg hadde sett for meg mitt prosjekt. Så hva gjør jeg nå?

Skal jeg fremdeles jobbe videre med amfibiecampingvognhelikopteret mitt eller skal jeg finne på noe innen et annet område? Jaque Fresco jeg hater deg.

Hardware & Software

Etter noe om og men skal jeg blant annet ta et fag som heter Sketching in Hardware and Software dette semesteret. Vi skal lære oss basic programmering via Processing og etterhvert lære litt om Arduino. Blant det som har blitt nevnt som tøft og kult er å ha en blogg hvor man poster sine forsiktige forsøk på å lage sammenhengende kode. For at dette, som er hovedbloggen min, ikke skal drukne i poster om hvordan jeg har lært meg å endre fargen på skrifta helt selv, så tenkte jeg at jeg skulle lage meg en egen programmeringsblogg. Og det tenkte jeg helt til Filezilla sa at den verken finner eller får til noe akkurat nå. Jeg tror det er den lokale versjonen av Eduroam som er vrang, for den vil heller ikke gjøre dagligdagse ting som å snakke med msn.

Vi (dvs Katie) har endelig fått opprettet bankkonto, så nå sitter vi som ensomme hunder ved døra og venter på at et bankkort skal komme gjennom luka. Da blir det bredbånd i heimen nemlig, og da blir alt så meget bedre. Følg med i morgen en gang etter fredag.

Gjemsel.

Jeg prøver å gjemme meg for skolearbeidet og innleveringsfristene, men jeg tror jeg er ca like flink i gjemsel som eslene i Riga.