Posts in score!

SnapWidget: blog + Instagram = sant


I forbindelse med den evig pågående oppussingen av fiksefrakk.no så var jeg allerede fra begynnelsen av helt sikker på at jeg ville ha med en Instagram-feed. I begynnelsen brukte jeg Instagram for å dokumentere ting av typen sjå! artig! og da var det ikke så nøye med sånt som komposisjon og lys og kvalitet. Hallo filter liksom. Selv om det er Facebook som eier Instagram (øyh, Zuckerberg, slutt med sniksammenblanding av Facebook- og Instagram-kontoen min) så er Insta for meg nærmere Twitter. Jeg følger en del folk jeg ikke kjenner fordi de tar fine bilder. Noen av disse instaforholdene varer lenge og andre går jeg lei av etter kort tid. Felles for de som varer lengst er gjerne en kombinasjon av humor og gode bilder (men innimellom er humor nok, helt umulig skal man jo ikke være). Denne, øh, åpenbaringen har gjort sitt til at også jeg er nøyere på bildene jeg tar og hva jeg gjør med dem før de blir Instagrammateriale. Telefonen har jo blitt det kameraet jeg bruker mest og da kan jeg jo bættre meg gjøre det skikkelig når jeg først holder på. Som regel i alle fall.

Uansett. Jeg prøvde diverse Instawidgets og Instaplugins her på sida, og fant mange som gjorde så alt for mye, men ingen som helt gjorde det jeg ville. Kompromisset ble en widget som bare viser det nyeste bildet uten noe lilla tekst i kursiv eller blomstrete rammer, men det var jo ikke helt det jeg ville ha.

Så, via Pugly Pixel, oppdaget jeg SnapWidget. Ingen installasjon eller noe, bare skriv inn brukernavn eller hashtags, juster noen få valg og trylleri tryllera så genererer den litt kode for deg som du kan lime inn på egnet sted. Funker som fjell.

Helpatent.

Æææææh, rødt! Hilsen kameraet.

Jeg var en snartur i Glasgow i februar (det tar en time med toget og koster en knapp hundrings så jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har tatt turen før). Uansett, det ble ikke så mye shopping, men jeg fant garn. Dama i garnbutikken hadde full forståelse for at jeg kjøpte det helt uten mål og mening, kun fordi jeg synes fargen var så fin. Bra garnbutikkdame.

Og det ble en helt enkel hals i helpatent siden garnet var så fint i seg selv. Det er bittelitt sjattert og veldig fint blankt på grunn av silken. Varmt ble resultatet også, for silke er faktisk en mye bedre isolator enn ull.

Faktaboks:

Garn: Manos del Uruguay silk blend, 200 g.
Pinner: 6 mm

Lathund:

49 masker (må være oddetall)

Første maske tas løst av  som om den skal strikkes rett og siste maske strikkes vrangt for å få fine kanter.

1. pinne: 1 kantmaske, *1 rett, 1 kast, ta 1 maske løst av pinnen som om den skulle strikkes vrang*, avslutt med 1 rett, 1 kantmaske.

2. pinne: 1 kantmaske, *1 kast, ta 1 maske løst av pinnen som om den skulle strikkes vrang, strikk neste maske og kastet rett sammen*, avslutt med 1 kast, ta 1 maske løst av pinnen som om den skulle strikkes vrang, 1 kantmaske.

3. pinne: 1 kantmaske, *strikk neste maske og kastet rett sammen, 1 kast, løft 1 maske løst av som om den skulle strikkes vrang*, avslutt med å strikke neste maske og kastet rett sammen, 1 kantmaske.

Gjenta 2. og 3. pinne til du er fornøyd med lengden.

Jeg la opp og felte av på vanlig vis og heklet sammen til slutt, men er du tøff og kul kan du bruke midlertidig opplegg og maske pent sammen.

Jeg brukte omtrent nøyaktig 200 g og fikk en hals som er akkurat passelig til å snurre rundt halsen 2 ganger. Så langt har den heller ikke blitt lang og slapp i fisken.

Trevor Pitt liker også strikking.

Kommissarien och tystnaden.

I dag har jeg gjort to ting jeg ikke kan. Det ene var å lage sjokoladetrøfler, noe jeg skal skrive mer om når de er mer enn bare sjokoladefarget guffe i en kasserolle. Det andre var å få en svensk ebok inn på Kindle’n.

Jeg begynte å lese Van Veeteren-bøkene til Håkan Nesser før jeg dro hit, men siden skolebibilioteket har dårlig utvalg i svensk skjønnlitteratur på orignalspråket så har jeg ikke kommet lenger enn de fire første. Derfor er det fint at den er å få i svenske nettbutikker i et format jeg kan bruke. Det at ebok-versjonen koster det dobbelte av pocketutgaven fører til at jeg kanskje kommer til å kjøpe alle når jeg er hjemme igjen og kan låne på biblioteket. Jeg vet at det ikke er gratis å lage ebøker, men 99 svenske for ei 14 år gammel bok er litt overdrevet når Amazon har lært meg at sånne koster 35 krons. Uansett handlet jeg hos Bokus, og hele transaksjonen gikk meget smertefritt.

I tillegg til å bygge fine veier uten oljepenger og alkoholavgifter, greier svenskene å få DRM-frie ebøker til å fungere. Etter det jeg har skjønt har de fleste svenske forlag gått med på å la ebøker selges i EPUB-format med vannmerke. Det vil si at når du kjøper ei bok bakes litt informasjon om hvem du er inn i filen, sånn at skulle den samme filen dukke opp i ørten kopier på nettet kan den spores tilbake til deg. Vannmerket hindrer deg ikke i å konvertere filen til det formatet som passer deg best, og siden jeg har Kindle så har jeg latt Calibre konvertere til MOBI som jeg har sendt til Kindle’n via den meget hendige @kindle.com adressen min.

Nå har jeg lest ca tre sider og det fungerer utmerket. Jeg vet at en del forlag har det med å legge inn en streng advarsel om å ikke piratkopiere mellom HVERT kapittel, noe som jeg skjønner kan bli irriterende i lengden. Det blir nesten som det at all den reklamen det ikke går an å hoppe over på en lovlig kjøpt DVD inspirerer til å besøke en kjent svensk havn.

Swedish DRM-free ebooks rock in a slightly expensive way.

Om håndarbeid.

Jeg kjente meg veldig igjen i Elise sitt innlegg på Kaptein Biff bloggen. Å bare være hjemme og pusle med ting jeg har lyst til å gjøre er noe av det beste i verden (hvis du søker “beste i verden” her på bloggen min så mistenker jeg at du får en hel serie treff, men det er en annen historie som skal fortelles en annen gang). Jeg synes alltid litt synd på folk som ikke liker å være hjemme sammen med seg selv, men de synes sikkert litt synd på meg som synes at det ikke er kjempestas å være ute sammen med masse folk hele tida så det går nok opp i opp. Jeg synes også litt synd på folk som ikke liker å lese bøker, se teveserier eller filmer. Man kan da ikke  sjokke rundt i skog  og mark hele tida heller.

Men uansett, jeg liker å være hjemme, men jeg liker ikke å gjøre ingenting. Faktisk er jeg semirastløs av type, noe som gjerne viser seg i det at jeg kan ikke bare se teve, jeg må helst strikke noe også. Hvis jeg ikke strikker noe blir det gjerne ivrig internetting eller kanskje til og med boklesning mens jeg ser teve. Av disse alternativene er det strikking som fungerer best, definitivt. Hvis det ikke er noe veldig avansert jeg strikker så kan jeg strikke ivei uten å måtte se så mye på det jeg gjør. Er det snakk om bare rettmasker eller noe tilsvarende hjernedødt så kan jeg gjøre det jeg synes er den beste avslapningen i hele verden: strikke og lese bok samtidig.

Jeg er mest av alt en strikker, men når man først har blitt hekta på garn så er veien kort til tungere misbruk. Først var det nålebinding og etterhvert har det også blitt hekling. Etter å ha fått et sett med byVeronica-kluter fra min mor måtte jeg lære meg å hekle også, sånn at jeg kunne lage flere. Heldigvis så finnes YouTube og nå kan jeg både fastmasker og staver. Den lille prikkete kofferten er full av Rowan Hand Knit Cotton i fine farger, og litt etter litt blir det kluter av nøstene. En gang i mai kommer jeg kanskje så langt som å feste trådene også. Ehem.

(jeg lånte et bilde, si ifra om du vil ha det tilbake)

Og i dag oppdaga jeg at nå må jeg bættremeg lære meg mer enn å lage bare firkanter også, for jeg vant trøstepremie i blogglotteriet til nettopp Kaptein Biff. Og det etter at jeg hadde litt dårlig samvittighet fordi at jeg ikke rakk å legge igjen mer enn en kjapp “jeg vil være med”-kommentar, uten skryt og ros som Elise fortjener både for det fine hun lager og for at hun er tøff nok til å verne om sine design.

EDIT: Jeg begynte å skrive på dette innlegget for fire timer siden, så døde internettet og plutselig hadde jeg gått ut og kjøpt meg en hel pose med Rowan Purelife British Breeds i fargen brun Jacob. Snart blir det kanskje uglegenser også.

Kindle + PDF = helt greit.

Vi er ganske fornøyde i helga både jeg og Kindle i helga. Kindle fordi han har fått seg sovepose. Jeg mener hvem ville ikke vært fornøyd med den gulfargen der? Det er nesten så jeg får lyst på en sommerkjole i samme farge.

Soveposen er det mamma som står for, og du kan bestille en i eplabutikken hennes i de fargene du vil ha.

Jeg er fornøyd fordi Kindle kan passe på løsningsforslagene til statistikken, sånn at jeg både kan redde noen trær ved at jeg ikke trenger å printe ut og redde progresjonen ved at Kindle ikke har Facebook. Dessuten kan jeg nå påstå at jeg har prøvd noe annet enn å bare lese fra .azw-formatet til Amazon. Å laste inn en PDF var så enkelt at jeg lurte på om det var noe jeg ikke hadde skjønt når jeg leste bruksanvisninga. Send filen som et vedlegg til kindlemailadressen din (etellerannet@free.kindle.com, ferdig fikset når har kjøpt Kindlen) og litt etterpå så dukker den opp på brettet. LF’ene har jeg lastet inn som PDF’er for å få riktig formatering, men de kan også konverteres til .azw-format ved at du skriver convert i emnefeltet på mailen. Da får du muligheten til å endre skriftstørrelse og linjeavstand og sånt.

I PDF-format blir skriften akkurat lesbar på en vanlig Kindle 3 (det er ingen mulighet til å zoome etter det jeg har skjønt). Jeg hadde nok blitt tullete og muligens også blind hvis jeg skulle lest side opp og side ned på denne måten, men for LF’er som du ser på innimellom (forhåpentligvis) så funker det som fjell.