Den hårete stolen har fått seg to kompiser i ull. Den ene kompisen er laget av bestemorruter, den andre av striper med fastmasker, frem og tilbake med hver farge.

Sammenheklinga av bestemorrutene var veldig enkel, men ser ganske komplisert ut. På nynorsk heter metoden flat braid continuous join, og jeg fant den via bloggen til Malsens mor.

Begge er et resultat av samme restegarn, og jeg gikk tom for hvitt før jeg fikk heklet en kant rundt bestemorrutene. Derfor sydde jeg et helt vanlig putetrekk av kraftig bomullssateng og sydde på fronten i de hendige små løkkene som sammenheklingsmetoden etterlater seg. Det ble mye finere enn den framgangsmåten jeg hadde planlagt.

Den stripete puta har fått sydd på bakside av lin, etter at jeg først bannet masse over at den stripete fronten ble veldig mye større når jeg prøvde å sy den på og så strøk på litt tynn vlieselin på baksiden for å stabilisere. Fungerte som fjell.

Det som er så fint med å sy til seg selv er at man kan lage noe passelig skjevt og skakt, kløne det til når man spretter opp knappehullet og likevel være strålende fornøyd.

Garnet er Holst Supersoft, rester etter marius den første og et ganske fargerikt sjal. Fine, fine fargene.

Left over yarn has been turned into two pillowy friends for the fur covered chair.

One Response to “Putesnakk”
  1. Hilde

    Fine puter – begge to

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>